CTS er ganske vanlig i befolkningen (idiopatisk type), og økt forekomst finnes dersom det er patologi som gir volumøkning i området under fleksor-retinakkelet, for eksempel tenosynovitt. Indikasjon for operativ behandling er avhengig av graden av symptomer og funn. Det er egentlig ingen gullstandard for CTS, men en har i klinikken primært benyttet seg av at pasienten har:
a) En typisk anamnese på CTS (parestesier/bortdovning og/eller smerter i spesielt de tre radiale fingrene, nattlig oppvåkning pga slike symptomer, og symptomer mest uttalt om morgenen eller etter belastninger),
b) Positiv Tinel’s og/eller Phalen’s tegn og
c) Positiv nevrografi av n. medianus og evt. også patologi i EMG.
Ved operasjon ser kirurgene som regel en ”timeglassfasong” av n. medianus. Årsaken til dette er at nerven er fortykket forut for inngangen til tunnelen, blir avsmalnet/presset sammen i tunnelen, og er fortykket umiddelbart etter tunnelen. En kjenner ikke til årsaken til at nerven blir fortykket når den får det trangt, men ødem er en mulig forklaring. Det er også mulig at tranghet kan medføre permanent fortykkelse av nerven før og etter tunnelen.
I de senere årene er det kommet en rekke studier der en har benyttet ultralyd (UL) i diagnostikk av CTS, siden n. medianus er lett å identifisere volart i håndleddsregionen. En har studert flere områder som kan egne seg for UL-messig måling av nerven; både ved inngangen, inne i og rett etter utløpet fra tunnelen, samt i hvilken grad fleksor-ligamentet buer seg (som uttrykk for økt volum inne i tunnelen). Studiene viser at arealet av n. medianus rett ved inngangen til tunnelen er det mest sensitive og spesifikke mål for CTS (en har i disse studiene benyttet nevrografi som gullstandard).
Praktisk utføres undersøkelsen ved at en setter proben over den distale bøyefuren i hånden, og en kan derved få et tverrsnittsmål av nerven rett før inngangen til tunnelen. De fleste maskiner har en software som gjør at en etter frysing av bildet kan merke av nervens omkrets (rett under den hyperekkoiske nerveskjeden), og dernest direkte få oppgitt det utregnede arealet. En rekke studier er utført på idiopatisk CTS, og en har funnet at normalområdet for arealet av n. medianus rett før inngangen til carpal tunnelen er £ 9-11 mm2. En lett grad av CTS finnes ved arealer 11-13 mm2, moderat grad av CTS ved 13-15 mm2 og arealer > 15 mm2 tilsier alvorlig CTS. En studie av pasienter med artritt med/uten CTS viser at en kan benytte samme normalområde for n. medianus hos denne pasientgruppen.
Det er vanligvis lang ventetid for å få utført nevrografi. Siden mange studier nå har vist at UL er av stor nytte for å kunne diagnostisere CTS, har vi valgt å henvise pasienter direkte til operativ behandling dersom de har typiske symptomer og areal av n. medianus > 13 mm2. Ved lavere areal anser vi det foreløpig sikrest å kontrollere med nevrografi.
Hilde Berner Hammer
Seksjonsoverlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
