De siste 10 årene har ultralyd (UL) i økende grad blitt brukt i revmatologien, og da spesielt ved vurdering av synovitt i ledd og seneskjeder, samt vurdering av leddskader (erosjoner) ved artritt-sykdom. Teknologien har gradvis blitt bedre, slik at det nå er svært høy oppløselighet i bildene. Ny teknologi med høy følsomhet for Doppler gjør at denne metoden er svært nyttig for å kartlegge graden av vaskularisering i synovittmassene. Det er et stigende antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter om bruk av UL ved revmatologiske sykdommer, og en del konklusjoner synes å kunne trekkes: 1. UL har omtrent samme følsomhet som MR for påvisning av patologi i bløtdeler i områder der det er innsyn for UL. 2. UL har betydelig høyere sensitivitet enn vanlig røntgen for erosjoner i ledd ved RA. 3. Graden av vaskularisering i synovitten korrelerer med graden av erosjoner. 4. Det er typiske UL funn i ledd med krystall-artritt (urinsyregikt og kondrokalsinose). 5. Ved bruk av UL kan en måle arealet av n. medianus for diagnostisering av carpal tunnel syndrom.
I den kliniske hverdagen benyttes UL primært til diagnostisering av inflammasjon (artritt, tenosynovitt), degenerative forandringer (osteofytter og redusert bruskhøyde), ledd-, sene- og muskelskader samt til UL-veiledet aspirasjon av væske og behandling ved hjelp av steroid-injeksjon. I tillegg kan en under oppfølgingen av pasienter bruke UL for å vurdere effekt av den medisinske behandlingen. Siden en kan ha svært stor nytte av UL ved en rekke revmatologiske problemstillinger, har nå nesten alle revmatologiske avdelinger minst ett UL-apparat. Kunnskap om UL er påkrevd i spesialist-utdanningen i revmatologi, og leger kan lære UL både ved nasjonale og internasjonale kurs, samt at det ved mange revmatologiske avdelinger gis regelmessig internundervisning.
Figur 1 er et eksempel på et normalt stortå-ledd (MTP I) og figur 2 et stortå-ledd (MTP I) fra en pasient med leddgikt. Det er ofte vanskelig klinisk å kjenne om det er synovitt i ledd, og dermed er UL av viktig ved diagnostisering av artritt, samt at en samtidig kan vurdere graden av inflammasjon.
Figur 3 er et UL-bilde av et normalt håndledd med normal distale ulna. Figur 4 er et eksempel på erosjon i benet ved leddgikt. Dette er et bilde fra en kvinne som hadde hatt smerter og hevelse i håndleddet i noen måneder. Siden det allerede var blitt en stor erosjon i distale ulna, tydet dette på at hun hadde en hissig artritt-sykdom, og dermed behov for effektiv anti-inflammatorisk behandling.
Av Hilde Berner Hammer, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet, Oslo
